Spareklubber

Det er lovbestemt at prisstigningen skal være 2,5%. De siste årene har pengemengden økt med omkring 8%.  Man har altså måttet øke pengemengden med 8% for å få en prisstigning på 2,5%. Dersom pengemengden var holdt konstant ville man med andre fått en prissenkning på 5%. En del av denne prissenkningen skyldes fordypning av verdenshandelen og arbeidsinnvandring. Men 5% er en unormalt høy effektivisering. Tallet indikerer at det jukses med indexene som brukes til å beregne prisstigningen. Pristigningen ligger nok nærmere 4% vil jeg tippe.

Effekten av prisstigningen er at verdien av folks sparpenger forsvinner. Det er da også hele hensikten med systemet; Å stikke et sugerør ned i folks sparegriser til fordel for staten, bankene og lånetakerene. Ved 4% pristigning blir f.ex kjøpekraften til en krone om 30 år blir mindre enn en tredjedel av i dag. Kun idioter sparer derfor med kontanter de smuldrer vekk. Folk må være smarte.  De må plassere pengene i aksjer og avanserte produkter som sikrer avkastning. Inflasjonen skaper derfor er unaturlig stort marked for aktører som plasserer folks verdier. Derfor får vi hyppige skandaler av med ulike aktører som lurer folk.

I gamle dager kunne man bokstavelig talt legge penger (sølv) på kistebunnen og vite at pengene hadde omtrent samme kjøpeverdi når man om mange år tok dem frem igjen.  Dersom vi avviklet pengemonopolet og legaliserte gull ville vi fått et svakt deflatorisk pengesystem der forsiktig sparing ble lønnsomt.

Bankenes moral og uimotståelige fristelser

Det er noe som heter uimotståelige fristelser. Tilgang til en seddelpresse er en av dem. Hvorfor svette og slite for å skaffe seg penger når man kan printe dem enkelt opp?

Bankene sitter på en seddelpresse. De siste 6 årene har de printet opp sånn ca 600 milliarder og lånt dem ut mot profitt. Bra buttikk ikke sant? Lage penger ut av løse lufta og så låne dem ut? En uimotståelig fristelse. Offeret er alle de som har tjent ærlige penger. Kjøpekraftene til deres penger synker eksakt like mye som kjøpekraften bankene tryller frem til utlån.

Staten sitter også på en seddelpresse. Den gir staten en sikker inntekekt og sentralbanken står som en garantisk for at det alltid vil finnes kjøpere av statsobligasjoner ved underskuddsbudsjettering. En uimotståelig fristelse for politikere som skal løse verdensproblemer og vinne neste valg. Offeret er igjen de som tjener ærlige penger i sitt ansikts sved.

Nå er vår finansminister bekymret for bankenes moral.  Kan de igjen finne på å låne ut for mye penger? Jeg sier Hallo?

For en vanlig bedrift er slik overproduksjon intet problem. Dersom du produserer spiker må du for det første investere i produksjonsutstyr og arbeide hardt for å fremstille spikerne. For det andre. Dersom du produserer for mye spiker. To bad det rammer ingen andre enn spikerprodusenten.

For bankene derimot er saken en helt annen. De trenger ikke løfte en finger for å fremstille vare, penger. De bare tar den fra oss andre. Legalisert ran. Utolig fristende å selge mer av varen når du slipper å fremstille den ikke sant? For det andre har det kjedelige ringvirkninger for oss alle når bankene låner ut for mye. Når noen ikke klarer å betale forsvinner nemlig pengene tilbake til løsa lufta igjen. Poff! Vi får deflasjon. Mindre penger i omløp. Profitten synker og evnen til å betale lønninger og investere avtar. Vi får depresjon.

Hva med å fjerne bankenes uimotståelige fristelse? Hva med å beskytte verdien til de som har svettet for pengene? Har ikke eiendomsrett noe med moral å gjøre? TA FRA DEM SEDDELPRESSEN. Men neida. Den tanken streifer ingen. Bankene og sentralbanken skal fortsatt få holde på. De må bare reguleres litt strengere så blir alt bra så. Det står en diger ELEFANT her som alle nekter å se.

Stabil utvikling i produksjon og sysselsetting

Målet og begrunnelsen for opprettholdensen av pengemonopolet er å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. For de som følger litt med i nyhetene så er ikke akkurat stabilitet kjennetegnet på den økonomiske utviklingen. Tvert om er en verdensomspennende finanskrise resultatet.

Får dette pressen til å stille spørsmål ved pengemonopolet og forestillingen om at det er mulig å fin tune økonomien ved at voldsmonopolet fastsetter rente og pengemengde? Neida. Norsk presse er ukritiske til pengemonopolet som sådan. Ikke en kritisk artikkel. Ikke et forslag om å lenge pengevesenet over i frivillig sektor. Det foreslås bare å flikke på systemet. Tilsynelatende ingen ser problemer i at sentralbanken og forretningsbankene i en vakker duett siste 5 årene har tryllet  600.000.000.000 kroner frem fra løse luften og pumpet pengene inn i boligsektoren. Norsk presse ser ingen sammenheng overhodet mellom pengetryllingen og de massive feilinvesteringene som nå kommer til syne og korrigeres.

Løsningen på problemene er i følge norske presse og norske proffesorer å trylle enda flere penger frem fra løse lufta. Man blir matt. Martin Kolbergs kronikk gir hint om årsaken til den utbredte økonomiske inkompetanse. Keynes er en integrert del av sosialdemokratisk ideologi. Og som Førde sa: «Vi er alle sosialdemokrater» (*) 

**(Alle? øhhm Nesten.  En liten gruppe mennesker gjør fortsatt motstand)

Offentlig sektor

Ordet offentlig brukes i dagligtalen om allment eller åpent. Når man offentliggjør noe gjør man det allment kjent. Å gjøre noe i full offentlighet betyr å gjøre det åpenlyst.

Det motsatte av offentlig er privat. Når noe ikke er allment kjent eller åpenlyst sier man at det er privat.

I en økonomisk sammenheng bruker man ofte ordene offentlig sektor og privat sektor. «Offentlig sektor» betyr at virksomhet er organisert av voldsmonopolet. Privat virksomhet er all annen virksomhet. Man ser at ordsammensetningen offentlig sektor er en tilsnikelse. *Privat* og *offentlig* virksomhet skjer nøyaktig like allment og åpenlyst i begge tilfeller.

Ord som bedre beskriver de faktiske forholdene er «frivillig sektor» og «tvungen sektor».

Frivillig sektor er virksomhet som er organisert slik deltakerne ønsker det. Offentlig sektor er virksomhet organisert gjennom påtrykk av politistyrkene.

Kall en spade for en spade: Ikke bruke de marxistiske tåkeleggingsbegrepene! Kall privat sektor for frivillig sektor og offentlig sektor for tvungen sektor heretter.

Takk til Henry Hazlitt for god observasjon.

Flyene i Ruritanina

Vi er i Ruritania og staten skal finansiere 55 års pensjonsalder, gratis appelsiner whatever. Statsadministrasjonen har en fornemmelse av at folk synes det betaler nok skatt som det er så hva gjør de?

En funksjonær får en lys ide: Vi innfører tvungent reserveringsystem for flyselskapene! Her har staten tilgang og kan tjene gode penger på salg av flybiletter. Staten utsteder flybiletter i hytt og pine for å finansiere sine stadig nye valgløfter. For å kamuflere det som skjer gir staten spesielle reisebyråer tilgang til å selge flybilletter i hytt og pine også mot kommisjon.

Alt er fryd og gammen. Alle gleder seg til å fly vi har boom. Så dukker folk opp på flyplassen i en stor forsamling. Det er ikke plass. Mange må områ seg og reise hjem. Bust.

Slik fortsetter det år ut og år inn. Bilettsalg boom. Oppmøte bust.

Professorene prediker på universitetene at reguleringer må til. Jounalistene følger opp i riksdekkende fjernsyn. Folk blir mere og mer sinte på flyselskapene som aldri har plass. De får pålegg om avgangstider på ukurante tidspunkter og minimal seteavstand for å avhjelpe problemet.

Passasjerene reguleres også strengerer og strengere. Bokstavene nummereres og folk får kun lov til å reise på samme dato som bokstaven i etternavnet sitt. Allikvel er det stadig vekk overbookede fly.

Så en dag sa en liten gutt i flykøen, er det ikke svindel å selge flybiletter når man ikke har noe fly? Det er ikke svindel når staten gjør det.

Men mamma. Må ikke noen dra hjem uten å få fly når det er solgt mange flere biletter enn det er flyseter? Neida. Når staten gjør det skaper det ingen problemer. Problemet er markedskreftene.

Eller jo kanskje har du rett. Og så sa alle i køen og bilettskranken. Vi vil ha vårt eget bilettsystem! vi vil ha vårt eget bilettsystem! Og så måtte professorene, journlistene og byråkratene bare gå og gjemme seg.

Og snipp snapp snute så gikk flyene i Ruritanina i rute.

Weimar republikken

Det er skremmende parareller mellom situasjonen verden over og Weimar replublikken etter 1 Verdenskrig. Da satt den tyske stat med store løpende utgifter til en forvokst velferdstat og store gjeldsforpliktelser etter krigen ikke ulikt de moderne velferdstatene. Utgiftene ble finansiert av seddelpressen. Sentralbanksjef Havenstein druknet Tyskland i penger, prisene steg, pensjoner og formuer forsvant. Vanviddet stanset ikke før i november 1923 da en million millioner mark ble satt til en ny “rentenmark”. I prosessen ble Tyskland økonomisk ruinert til et punkt der folk regelrett sultet ihjel.

Bemerkelsesverdig nok skjønte ikke folk hva som var årsaken til problemene. De rettet sitt sinne for ulykkene som rammet dem mot jødene og utlendingene. Hitlers popularitet vokste i dette miljøet. I 1922 sa han i en tale “Internationalization today means only Judaization. We in Germany have come to this: that a sixty-million people sees its destiny to lie at the will of a few dozen Jewish bankers. This was possible only because our civilization had first been Judaized.”
 
Nå ser vi igjen at raseriet bygger seg opp i form av store demonstrasjoner rettet mot bank og forretningsfolk. Historien gjentar seg. Vi har blitt vannet med penger og fått krise. Nå druknes vi i penger og krisen vil bli værre. Folk skjønner ikke hva som skjer og kapitalistene henges ut (høye lønninger, grådige). Det er skremmende å tenke på hvordan dette endte sist.

Djevelen ligger i pengesystemet som er konstruert for å sikre de offentlige finansene. Vi har fått gjeld i sirkulasjon som penger. Pengesystemet er komplekst, pressen er ikke interessert i å forklare. Folkekunnnskap om økonomi ser ut til å bli en kritisk faktor for om verden nå tar stegene tilbake til middelalderen eller om den vestlige siviliasjon og overlever.

I 1910 gjorde tyskerne papirpengene til legal tender, tvungent betalingsmiddel. Dette gjorde det mulig å finansierer førtste verdens krig. Det gjorde Weimar katastrofen mulig og det skapte det perfekte klima for voldsromantikerer som Hitler. Her hjemme bør vi må umiddelbart ta fornuften fangen og fjerne tvungne betalingsmidler og legalisere gull slik at vi har et alternativt råvarebasert pengesystem på plass når det papir og tvangsbaserte systemet kollapser.

Pengesystemet i en rettstat

Hvorfor er vårt pengesystem så komplisert? Min erfaring er at folk flest ikke skjønner hvordan det fungerer.

Man må ha klart for seg at hovedhensikten med vårt penge og banksystem ikke er å sikre borgerne gode betalingsmidler. Hensikten er å sikre statens finanser. Sentralbanken får såkalte seigniorage inntekter ved trykking av penger og sentralbanken er en sikker kjøper av gjeld fra en evig underskuddsbudsjetterende og ekspanderende stat.

Penger er en vare som andre varer og de beste pengene får man om produksjon og omsetning av penger ble regulert etter opplysningstidens rettstatsprinipper: Eiendomsrett og kontraktsrett.

Her er liten sammenlikning mellom pengesystemet i en rettstat og pengesystemet slik det er i Norge og verden over:

  • Råvarepenger( f.ex gull og sølv) | Penger ut av løse luften.
  • Betalingsform en er en sak mellom kjøper og selger. | Selger må ta imot NOK dersom han blir tilbudt det.
  • Staten håndhever kontrakter nøytralt uavhengig av betalingsform.  | Staten håndhever ikke kontrakter i gull.
  • Bank må avtale utlån av penger med eier. | Banken låner ut andres penger uten avtale.
  • En eiendel kan kun lånes ut en gang. | De samme pengene kan lånes ut mange ganger.
  • Utlån av noe du ikke eier er svindel. | Bankene får låne ut penger de eier med statsgaranti.
  • Fri konkurranse om å lage penger. | Pengemonopol

Vårt banksystem er forgrumset og ødelagt av totalitære kollektivistiske idestrøminger som fikk kraft på slutten av 1800 tallet. Man finner kravet om statlig kontroll med pengevesenet i både det kommunistiske manifest ( pkt 5) og programmet til Nasjonal Samling ( pkt 13& 14).

En annen verden er mulig med stabile penger av gull og sølv der ingen særskilt regulering er nødvendig. Et system som er enkelt, logisk og forståelig for alle.