Masters of war

It is a sad fact that there are no countries in the world today which has strictly implemented «The rule of Law» as opposed to «The rule of men»

All countries are involved in a civil war were the armed forces are used to plunder the population. As most peoples submit under the overwhelming might of the governement no shots are fired. It’s a war by stealth but it is still a war.

In this war there are numerous hidden masters who behind their desks plays with us as if we are their toys. The common man has no time or chance to follow their doings. They are enforcing their plans at the expense of the people’s plans thereby slowly destroying society.

Some of these masters of war are naive. Others enter politics and positions for the pleasure of power and are plain evil. Even Jesus will never forgive what they do.

Bob Dylan has made a brilliant song about these masters of war. Here is a version by Norwegian Suzanne Sundfør.

Come you masters of war
You that build the big guns
You that build the death planes
You that build all the bombs
You that hide behind walls
You that hide behind desks
I just want you to know
I can see through your masks.

You that never done nothin’
But build to destroy
You play with my world
Like it’s your little toy
You put a gun in my hand
And you hide from my eyes
And you turn and run farther
When the fast bullets fly.

Like Judas of old
You lie and deceive
A world war can be won
You want me to believe
But I see through your eyes
And I see through your brain
Like I see through the water
That runs down my drain.

You fasten all the triggers
For the others to fire
Then you set back and watch
When the death count gets higher
You hide in your mansion’
As young people’s blood
Flows out of their bodies
And is buried in the mud.

You’ve thrown the worst fear
That can ever be hurled
Fear to bring children
Into the world
For threatening my baby
Unborn and unnamed
You ain’t worth the blood
That runs in your veins.

How much do I know
To talk out of turn
You might say that I’m young
You might say I’m unlearned
But there’s one thing I know
Though I’m younger than you
That even Jesus would never
Forgive what you do.

Let me ask you one question
Is your money that good
Will it buy you forgiveness
Do you think that it could
I think you will find
When your death takes its toll
All the money you made
Will never buy back your soul.

And I hope that you die
And your death’ll come soon
I will follow your casket
In the pale afternoon
And I’ll watch while you’re lowered
Down to your deathbed
And I’ll stand over your grave
‘Til I’m sure that you’re dead.

Advertisements

Appell til Øystein Olsen

Til Øystein Olsen.

Gratulantene står i kø og champagne korkene spretter etter at du nå er utnevnt til ny sentralbanksjef. Stillingen er godt betalt, gir høy anseelse, stor makt og kontakter med Norges mektiges menn. Du er sikkert fornøyd med utnevnelsen. Men jeg ber deg nå tenke deg grundig om og granske din egen samvittighet, din fremtidige posisjon i samfunnet og ditt ettermele. Du har et valg. Det eneste riktige er å si fra seg stillingen.

Jeg går rett til kjernen og ber deg tenke igjennom implikasjonene av sentralbanklovens § 14 om tvungent betalingsmiddel som lovpåbyr å ta i mot norske kroner i handel og fraviker statens oppgave i å håndheve kontrakter med gullverdi. Alle privatpersoner og bedrifter bruker penger mange ganger daglig. Dette er derfor et meget omfattende inngrep i det norske folks frihet. Kjernepunkter i rettstaten og vår sivilisasjon er kontraktsfrihet og håndheving av kontrakter. Sett fra denne siden er Norges Bank blant de største eksponentene for barbari i Norge. Vil du virkelig være leder for denne institusjonen? Ta til fornuften! Si fra deg jobben.

Formålsparagrafene til Norges bank og er prisstabilitet og finansiell stabilitet. Vi opplever tvert om regelmessige bobler og bankkriser. Det bør være tydelig for enhver at Norges Bank ikke leverer varene. Årsaken er at den egentlige hensikten med Norges Bank er å finansiere statsutgiftene ved å vanne ut valutaen. Dette gjøres for å kunne beskatte det norske folk på udemokratisk vis. Vil du virkelig være med på dette? Ta til fornuften! Si fra deg jobben!

Sentralbankens virkemiddel er den såkalte likviditetspolitikken. Bankene organisert av sentralbanken låner ut penger som aldri er spart. Varene som burde vært produsert for pengene som lånes ut er aldri produsert. Varene som lånetaker ønsker å kjøpe for pengene han har lånt finnes ikke. Dette er grunnleggende usunt og konsekvensene ser vi nå av en verdensomspennende økonomisk krise. Vil du virkelig være leder for en organisasjon som skaper omfattende økonomiske problemer for oss alle? Ta til fornuften! Si fra deg jobben!

Det er nå litt over 39 år siden Bretton Woods systemet brøt sammen og pengesystemet mistet den siste tilknytning til gull. Historisk har pengesystemer basert i papir alltid brutt sammen. Årsaken er klar; Hensikten med papiret er nettopp å kunne vanne ut pengene til statens fordel. Men til slutt går det galt og pengene mister sin verdi. Nå knaker pengesystemet i sammenføyningene, vi leser daglig at renten vil bli 0% lenge, krisepakker og kvantitative lettelser. Vil du risikere å bli sittende som syndebukk for rotet politikerne i en årrekke har stelt i stand? Ta til fornuften! Si fra deg jobben!

I fremtiden vil historien om vår tid skrives. Dyktige historikere og økonomer vil granske krisen og urolighetene som fulgte. Vi ser nå stadig mer voldelige opptøyer i Hellas, Frankrike og Spania. Hvor ille blir det? Kanskje kommer diktatorer til makten for å stanse uroen? Kanskje får minoriteter skylden for finanskrisen slik jødene fikk det tidligere? Kanskje vil Nasjonal Sosialister finansiere en ny opprustning med sentralbanken slik Nazistene gjorde det? Jeg vet ikke hva som vil skje. Vi lever i spennende tider. Men du bør tenke på ditt ettermele. Vil du virkelig bli nevnt i historiebøkene som en av de som var med og ødela vår sivilisasjon? Kan du om 20-30 år når du er gammel leve med at du var med på skape kaoset? Du kan ikke fraskrive deg ansvaret for det som skjer i utlandet heller. Norges Bank samarbeider internasjonalt tett med sentralbankene i resten av verden gjennom BIS og IMF. Ta til fornuften! Si fra deg jobben!

Om du nå allikevel velger å ta jobben vil jeg si deg følgende: Jeg vet nøyaktig hva dere gjør. Jeg aksepterer det ikke. Jeg ser tvers igjennom deres ferniss av vitenskap inn til poenget som er å plyndre det norske folk uten at de forstår hva som skjer. Ved å ta stillingen viser du din manglende respekt for det norske folk. Jeg lover å vise deg den samme respekt tilbake. Jeg vil skrive, demonstrere og forklare til alle som vil høre. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å fortelle alle hvem du er og hva du gjør. Jeg gir meg ikke før Norges Bank, denne kreftsvulsten i det norske samfunn, er fjernet. Ta til fornuften! Si fra deg jobben!

Resource allocation in the welfare state

In a free society scarce economic resources are allocated with the pricing mechanism. Scarcity is causing rising prices informing entrepreneurs to increase supply and consumers to restrict demand. The triumph card for the socialist is that in their society everything is free. The socialists do however face the same reality of scarcity of resources as the free marketeers. The customers just pay differently. To deal with the scarcity the socialists are using a number of mechanisms:
Poor Services
The problem of poor services is pervasive in everything the government is delivering for free. The schools are free. But the buildings are worn down, the books are old, the teaching material insufficient, the teachers are low paid and frustrated etc.

Public communications are cheap but the equipment is worn down, there are frequent irregularities, the buses and trains are periodically stuffed, the schedules are infrequent etc.

Poor services is the socialists way of reducing the supply

Need evaluation
The services are free but the government is evaluating whether you really need the service. When getting old, sick and weak you might be entitled to someone coming helping you in the house. But the government will evaluate whether you are weak enough for the service. Typically you don’t get any help before you are way too weak to manage your home alone.

When you are to weak to live at home you might be entitled to a place in a home for elders. But you don’t get the place until you are way too weak living in your own house.
When you get sick you are entitled to treatment. But the government might decide you are not really needy. So you hump around with your bad leg or whatever is annoying you. The Norwegian government is considering to ensemble death comities to decide whether you are too old or too sick to get treatment.

Need evalutation is one of the socialists ways of reducing demand.
Paying with time
A way to reduce demand is to make queues making people pay with their time. If you get an emergency like breaking your arm or cutting yourself you will find yourself waiting several hours. This will cause those who don’t really need the emergency to step out of the queue managing themselves thereby making demand less.

Similarly you might seek the doctor with some non urgent illness getting time at the doctor in several weeks. Again this will cause people to step out off the queue.

Some will wait in the queue paying with their time. They will sit at the emergency office for hours or go around with their illness for weeks until they get treatment. This time could have been spent productively. A side effect of this is that people with lots of time (workless, retired) will be prioritized at the cost of those with little time (employed, parents)

Some will solve the wait problem seeking private help in which case they did not get the service for free but this will reduce the queue.

Some will decide not to seek help with their hurting arm to find out later that it was broken or that their headake was a brain cancer. The delay of treatment caused them to pay with their health.

To counter the balance a bit some will step out of the queue and get healthy by themselves but overall the cost of paying with time is enormous.

Making people pay with time is another way of reducing demand.

This post has only touched the problems facing the user of the services. The inherent problems of administering an economic system without the pricing mechanism for allocating resources are worthy a separete blogpost.

Handelskrig

Jeg fikk inn en kronikk i Dagens Næringsliv i forrige uke. Den gjengis her.

Kina og USA er nå i ferd med å komme i handelskrig der målet er en positiv handelsbalanse. Dette er i følge rådende økonomiske teorier gunstig, i realiteten er det motsatt. I handel ønsker partene å bytte mindre verdier mot større verdier hvilket er til partenes fordel. Når handelen skjer over landegrensene blir handelsbalansen negativ. Politikernes inngrep for å bedre handelsbalansen er et angrep på den internasjonale arbeidsdelingen.

Noen eksempler illustrerer poenget:

En handelsmann tar tørrfisk verdt 1 millioner ut av landet til Brasil. Tørrfisken selges med profitt for 1.2 millioner. Handelsmannen kjøper kaffe for sin kapital som han tar hjem og selger for kr 1.4 millioner. Denne transaksjonen har gitt Norge en negativ handelsbalanse 0.4 millioner. Nordmennene sitter nå med kaffe som de verdsetter høyere enn tørrfisk og brasilianerne sitter med tørrfisk de verdsetter høyere enn kaffe. Alle transaksjonene er gjort opp.  Den negative handelsbalansen er fordelaktig.

Dersom derimot handelsmannen kom hjem med kaffe som var mindre verdt enn fisken ville vi ha byttet bort fisk mot mindre verdifull kaffe og sittet fattigere igjen. De eneste som gleder seg over dette er økonomene som beregner positiv handelsbalanse.

Man kan tenke seg et helt øde område som tiltrekker seg investeringer. Området får en kraftig negativ handelsbalanse. Dette er gunstig og ikke skadelig.

Tiltak for å støtte eksportindustrien er skadelige. Dersom eksportbedrifter får problemer med lønnsomheten er det fordelaktig om det legges ned slik at ressursene blir kanalisert til innenlands produksjon.  Dess mer varer som akkumuleres innenlands dess rikere er vi. Varer som importeres gjør oss rikere. Varer som produseres innenlands gjør oss rikere. Varer som sendes ut av landet gjør oss fattigere.

Politikken for å sikre positiv handelsbalanse kan i moderne tid spores til merkantilismen som var det rådende økonomiske tankesett fra 1500-tallet til sent på 1700-tallet. Merkantilismen kan sees på som en form for økonomisk nasjonalisme.

Sentrale forestillinger i merkantilismen er at handel er et nullsum-spill og at verdier består i penger ( og ikke varer). For å sikre flyt av gull inn til landet forsøkte man å tilstrebe en flyt av varer ut av landet. Det kunne være forbud mot utførsel av gull, toll, importforbud av varer som kunne produseres innenlands og eksportsubsidier. Merkantilismen førte til imperialisme der kolonimaktene sikret seg kolonier. Disse var kilde for råvarer og sikret avsetning for industrivarer ved at moderlandet fikk monopol på handel med kolonien. Slike reguleringer var årsaken til den amerikanske uavhengighetskrigen.

Ledet av merkantilistiske ideer involverte myndighetene seg dypt i næringslivet med detaljerte forordninger om hva som skulle produseres hvor, utdeling av handelsprivilegier og opprettelse av monopoler. Mange av krigene i perioden hadde årsak i nasjonenes kamp om handel og kolonier.

Årsaken til merkantilismens fremvekst var statens ønske om inntekter. Skatteinnkrevingen ble lettet gjennom utdeling av handelsprivilegier og generell kontroll av næringslivet. Toll ga gode inntekter og statene kunne beskatte egen eksportindustri men ikke industri i utlandet. Staten så en stor innenlandsk gullbeholdning som en garanti for evnen til å finansiere kriger.

Merkantilismens feilslutninger ble tilbakevist av de klassiske økonomene fra Adam Smith publiserte «Wealth of the nations» i 1776 og teoriene fikk redusert praktisk betydning.  Men fra slutten av 1800 tallet vokste nasjonalismen med nye ideologier og økonomiske teorier frem. Depresjonen på 30-tallet var preget av omfattende handelskrig.

I disse dager er merkantilistiske teorier igjen på moten. Det er viktig at økonomene punkterer disse feilslutningene en gang for alle. Mennesket danner samfunn for å delta i arbeidsdelingen. Arbeidsdeling er selve limet i samfunnet. Når politikerne nå går til angrep på handelen er det et angrep mot vår sivilisasjon.

The Pretence of knowledge

Historically people ceased living in tribes and formed society because of the greater efficiency of the division of labor.  Slowly, over the span of generations, complex social patterns developed.

People specialized in various crafts and productions were organized in increasingly deep chains. New technologies were gradually developed. Complex trade patterns developed to finally span the globe. The usage of money replaced barter. Tools and machinery were increasingly used and improved. Common law and customs developed to make rules and deal with disputes.

Today the division of labor forms a very complex global web of relations. Billions of people with different backgrounds wants, dreams, qualifications and geographical location participate. Each influence this big mutual cooperation by their decisions about where to work, what to do at work, where to live, how to specialize what to buy and what not to buy, how to save, how much to save etc. Each person strives in his everyday face with reality. Decisions are made some are good and are rewarded others less good with lessons for adjustment to be made.

This global division of labor is astonishingly complex. Indeed it is so complex that it is impossible for anyone to see all relations no less understand them. And even if someone somehow at one point in history should grasp and understand it all the knowledge would the next minute be outdated as as billions of people make new decisions, new developments and new connections.

This was the profound insight in the Nobel Lecture by F.A. Hayek in 1974 entitled «The Pretence of knowledge». The social sciences, the study of human action, are inherently complex. It is impossible for anyone in detail to understand the complex operation of society.

This is a lesson to be learned for all the *great leaders* who see it their task to “fix” society:

Don’t try fixing something you don’t understand. Try also a little humility. Society combined consists of billions of people. Although you think you are smart those billions of people combined are light years smarter than you. Although you think you know a lot; those billions of people combined know by far more than you.

In short; If you care for the welfare of your fellow men. Leave them alone and free to live their lives as they see best. Please get out of the way. Laissez nous faire!