Hva autoriserer grunnloven

Den amerikanske grunnloven ble ratifisert i 1789 og var et praktisk forsøk på å lage en stat basert på naturrettighetene forsvart i The Declaration of Independence .

Den norske grunnloven ble skrevet i 1814.Dersom man leser den norske og den amerikanske grunnloven i sammenheng vil man se at de er svært like i struktur og innhold. Lovene har den samme inndelingen i den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt som balanserer hverandre, valg til nasjonalforsamling som ble delt i odelsting og lagting, bruk av ed, krav til journalføring, riksrett m.m.  Den norske grunnloven er en kopi av den amerikanske tilpasset norske forhold. Enda et viktig fellestrekk ved våre grunnlover er bruken av lister. Betydningen av disse er forklart i Amendement 9&10:

Article [IX]The enumeration in the Constitution, of certain rights, shall not be construed to deny or disparage others retained by the people.

Article [X]The powers not delegated to the United States by the Constitution, nor prohibited by it to the States, are reserved to the States respectively, or to the people.

Rettigheter gitt staten i konstitusjonen skal ikke brukes til å krenke rettigheter gitt folket. Og rettigheter som ikke er gitt staten i konstitusjonen tilhører folket.

Jeg vil nå gå igjennom grunnloven og avklare hvilke rettigheter som ble gitt staten. Grunnlovens §75 spesifiserer stortingets makt og tilsvarer den amerikanske Seksjon 8 .

Ta opp gjeld (b)
Finanstilsyn (c)
Sette opp statsbudsjett (d)
Bevilge apanage (e)
Innsyn i forvaltningen (f)
Sivilombudsmann (l)
Tildele statsborgerskap (m)

De fleste av våre institusjoner og lover er hjemlet i §75a. §75a gir Stortinget rett til å lage lover. Men denne retten er en del av en liste og må derfor oppfattes begrenset. Hva som kan lovfestes finner jeg ikke eksplisitt spesifisert i grunnloven. Hjemmelen i §75a må forstås ut i fra lovteksten forøvrig og intensjonene bak den.

De må ivareta likhet for loven ”all men er equal” (privilegier er således lovstridige). Lover kan heller ikke krenke den enkeltes ”pursuit of happiness”  (lovregulering av rent personlige forhold som alkoholbruk er lovstridig). Det er spesifisert to institusjoner (finanstilsynet og sivilombudsmannen). Det kan derfor ikke være meningen at det skal opprettes nye institusjoner ved lov etter §75a. Lover etter §75a må derved forstås som forordninger vedrørende avtaler (kontraktsrett) og krenkelser (strafferett) og ikke dekreterer.

Ved gjennomlesning av grunnloven for øvrig finner jeg følgende institusjoner:

Kongen (§ 3)
Regjeringen (§ 12)
Statsministeren (§ 12)
Statssekretærer (§ 14)
Toll (§ 17)
Politi (§ 17)
Skatter & avgifter (§ 18)
Forvaltning av statlige eiendommer (§ 19)
Diplomati og konsulatvesen (§ 22)
Militæret (§ 25)
Riksrett (§ 86)
Høyesterett (§ 86)
Fengsel (§ 99)

Jeg vil nå kort skissere konsekvensene av dette. Jeg foregir ikke å være ekspert på hverken historie eller rettsvitenskap. Men jeg fastslår at pi er ca 3 og ikke 100 som mange ser ut til å tro.

Økonomiske konsekvenser av listene:

Rettigheter som ikke er gitt staten i grunnloven tilhører folket. Listen av institusjoner of forordninger ulovlig hjemlet i § 75a er lang:

Statsskoler, statsveier, statshelse, statspensjoner, statstrygder, statspenger osv. alle sammen ulovlige institusjoner.

Grunnloven gir anledning til told, men ikke subsidier, konsesjoner, næringsprivilegier og statsmonopoler.

I tilegg til listene er forbudet mot inngrep i økonomien er eksplisitt lovstridig etter grunnlovens § 101 (forbyr inngrep i næringsfriheten) og implistitt lovstridig i § 96 (påbyr dom etter lov) som umuliggjør statlig næringsdrift siden økonomisk virksomhet i sin natur er usikker og derfor umulig å lovfeste.

En del reguleringer av næringslivet, som arbeidsmiljøloven og ferieloven kunne isolert, hjemles av § 75a men torpederes av § 101 og også av grunnlovens ånd om å finne lykken på egenhånd.

Private konsekvenser av listene.
«The Declaration of Independence» slår fast at hvert menneske er gitt retten til sitt eget liv. Denne rett kan ikke krenkes av loven som må omhandle sosiale forhold som krenkelser og avtaler. Lover som har som formål å beskytte folk mot seg selv (sukker, røyk, alkohol, narkotika, solarium, rullebrett) er således lovstridige.

Hobbyer og interesser innenfor idrett og kultur tilhører også folket.

Statens omfang er blitt så omfattende at ingen har oversikt. Men det er åpenbart at størstedelen av virksomheten er lovstridig. En detaljert gjennomgang av lovligheten av de ulike lover og institusjoner må tas opp i den offentlige debatt. Dersom det er tvil om makt tilhører staten eller folket er grunnlovens ånd at tvilen må komme folket til gode.