Bør stater eie naturressurser?

Det tas for gitt at oljen i havet tilhører staten. Det samme gjelder naturressurser som fisk og vannfall som er omfattende regulert. Også landbruket er kraftig regulert.
Men er det i folkets interesse at stater eier naturressurser?
Fra et økonomisk perspektiv skiller utnytting av natturressurser seg ikke fra annen næringsvirksomhet; Entreprenører spår fremtidig etterspørsel etter en vare (olje, fisk, elektrisitet, hvete..) og investerer kapitalvarer og ansetter arbeidere til å utvinne råvaren. Resultatet blir gevinst eller tap avhengig av effektiviteten i produksjonen og etterspørselen i markedet.

Kostnadene ved råvareutvinningen blir lavest når utvinningen drives av profittmotivet alene. Med staten som eier blir virksomheten politisk styrt og kostnadene stiger i forhold til profittbasert produksjon slik at kostnadene, enten de bæres av folket som konsument eller skattebetaler blir høyere med statsdrift.
Et annet alvorlig problem med statskontrollert råvareutvinning er internasjonale konflikter. Norge er i nærmest kronisk nabokonflikt om kontroll med fisk og olje med Russland. Tilsvarende brygger det opp til alvorlig konflikt mellom Japan og Kina om råderett over noen eier, i Afrika kriges det om gruver, vesten er militært tilstede i Midt Østen osv. Historisk var tilgang til naturressurser en  av begrunnelsene til koloniene. Det samme gjaldt også aggressiviteten bak Nazistenes «lebensraum» ideologi.
Men sett i fra folkets side er det altså ingen grunn til at råvarene bør utvinnes av folk av samme nasjonalitet. Kostnadene til diplomati og militære for å håndheve suverenitet over fjerntliggende råstoffer blir en ekstra utgift som må dekkes av folket gjennom skatter.

Hvordan skal eierskapet fordeles blant folket? Svaret er førstemannsprinsippet og hevd. I utgangspunktet eier ingen råvarene i naturen. Eierskapet går til den som starter utvinningen av ressursen. Fiskeressursene tilhørte derfor i utgangspunktet fiskerne og eierskapet burde på et tidspunkt bli formalisert og håndhevet av staten. Fallrettighetene tilhører den som bygger et kraftverk, oljen tilhører den som finner og utvinner den osv.

Det er en utbredt oppfatning at «vår rikdom» skyldes oljen. Dette er feil. Olje er bare en av hundretusenvis av varer og tjenester det er mulig å produsere med profitt.
Uten olje ville vi i Norge hatt en annen næringsstruktur. Men vi ville ikke vært fattigere. Tvert om ville nordmenn ha vært rikere siden statsrikdommen har satt en stor andel av arbeidsstokken på trygd og muliggjort et omfattende byråkrati.

Det er en myte at naturressurser «gjør oss rike». Man ser da også i praksis at områder med råvareutvinning ikke er spesielt rike. Tvert om de rikeste områdene i verden byområder uten råvareutvinning.

Den egentlige begrunnelse for at staten eier naturressurser er ikke folkets beste, men at det er en skattekilde i motsetning til annen industriproduksjon ikke kan rømme.

English summary
In this post I question the rationale behind state ownership of natural resources.
The ownership increases the cost of production and is the source of international conflicts.

I conclude that natural resources should be owned by civil society and initially be distributed to the «first exploiters» of the resource.