Min alternative årstale 2014

2013 har vært nok et år preget av økonomisk stagnasjon. Sentralbankrentene har vært nær null. Årsaken til er at sentralbanksjefene tror at pengeproduksjon er en kilde til økonomisk velstand. Penger kommer i sirkulasjon når bankene låner ut penger, men lave renter blir det mere lån. For å få ytterligere fart på økonomien har sentralbankene i tillegg gjennomført såkalte kvantitative lettelser som er oppkjøp av eiendeler med nytrykte penger.

Krisen fortsetter allikevel som før med null vekst, arbeidsledighet og altså stigende gjeld. Nyhetsbildet har også vært preget av uroligheter verden over. Det er en meget bekymringsfull totalitær tendens i mange land manifestert i overgang til militært styre, teknokratisk styre og begrensninger i ytringsfriheten i blant annet Ukraina, Spania og Tyrkia. Avsløringene til Edward Snowden om omfattende overvåking føyer seg inn i dette bildet. Det er også stadige nyheter om korrupsjon. Disse forholdene henger nøye sammen. Folk strever med å skape seg et levebrød men blir hindret på ulike måter. Samtidig ser folk at enkelte beriker seg på urett vis. Disse forholdene gjør at folk blir sinte og krever endringer. Staten på sin side forsøker å nøytralisere den voksende opposisjonen til dels med maktmisbruk. Når det blir uroligheter kan deler av befolkningen ønske at politiet og militæret griper inn for å skape ro.

Når nærmest alle land på kloden opplever de samme problemene bør må man reflektere over årsakene til dette. Veldig mange ser på samfunnet som en organisasjon med statsministeren som leder som gir order som folket adlyder som i militæret. Dette gir seg utslag i en mengde lover og forskrifter som fungerer som ordrer til folket. Alternativet til dette er et samfunn basert på kontrakter mellom innbyggerne. Staten gir da ingen ordrer men nøyer seg med å håndheve kontraktene mellom innbyggerne. Den som mottar en kommando kan føle ordren urettferdig og det er betydelige midler og makt i denne kommandostrukturen, statsapparatet, hvilket åpner for korrupsjon.

Kommandosamfunnet presterer dårlig økonomisk.  I arbeidsdelingen kommuniserer aktørene med priser. Økende priser forteller konsumentene at de skal konsumere mindre og produsentene at de skal produsere mer og vice versa. På denne måten samarbeider milliarder av mennesker om å lage millioner av artikler. I det sivile samfunn lager virksomhetene regnskap og disse er basert på priser. På denne måtene fastslås det om virksomheten skaper større verdier enn den forbruker. Ludvig von Mises påviste for snart 100 år siden at det ikke finnes noe rasjonelt alternativ til priser for å koordinere arbeidsdelingen. Når statene således monopoliserer viktige sektorer som penger, helse, utdanning og transport blir disse delene av økonomien kaotiske. Når myndighetene gjennomfører omfattende inngrep i økonomien gjennom skatter, toll, subsidier, forbud, privilegier, reguleringer osv. osv. blir resultatet omfattende forstyrrelser i økonomien. De mest alvorlige enkelt inngrepene er manipuleringen av renten som forstyrrer tilbud og etterspørsel av sparing og arbeidslover som sender store befolkningsgrupper ut i arbeidsledighet.

Mange tror at et samfunn uten en overkommando som gir order blir kaotisk. I realiteten er det omvendt. Et samfunn uten kontrakter har ingen priser og derfor blir arbeidsdelingen kaotisk.

Veien ut av krisen er å gjeninnføre priser. Det vil si å avvikle statsmonopolene, skattene og alle reguleringene som går på tvers av eiendomsretten og kontraktsfriheten. Arbeidsdelingene vil da bli koordinert. Alle er mer fornøyde når det går bedre og økonomisk vekst gir generelt et mere harmonisk samfunn. Omstillinger er en utfordring for mange. Når vi fjerner rente og pengemanipuleringene unngår vi de jevnlige korreksjonene der store grupper mister jobbene eller lever i frykt for å miste jobbene. Den kanskje største kilden til politisk uro er at det gis order fra sentralledelsen som folk er uenige i. Det kan være vedtak om hvor infrastruktur og institusjoner skal plasseres (veier, skoler) eller bestemmelser om hvordan folk skal innrette seg ( pappapermisjoner, åpningstider, pensum i skolen , hvem som skal henvise til abort osv )  I et kontraktsbasert samfunn forsvinner disse kildene til frustrasjon og uro i det den enkelte forhandler frem de løsninger som passer i en gi og ta prosess. Når ordrene blir erstattet av regler som folk oppfatter som rettferdige og rimelige synker konfliktnivået veldig. Disse reglene er det som kalles «Rule of Law» ( and not of men). Reglene fastsettes ikke lenger fra sak til sak etter innfallsmetoden, men er erstattet av generelle regler som anvendes på det enkelte tilfelle.

Krisen og urolighetene treffer land på alle kontinenter med ulike kultur urolighetene treffer ikke bare diktaturene, men også de tradisjonelle demokratiene. Årsaken er at også demokratiene har et betydelig innslag av kommandostruktur. Problemene som følger med dette forsvinner ikke ved at man bytter ut deler av ledelsen hvert fjerde år. Kun en fjerning av kommando-strukturene vil løse problemene. Her ligger feilen som ble gjort når muren falt, i den arabiske våren osv. Og her ligger årsaken til at demokratier så lett blir diktaturer. Norge er et bedre stilt enn mange andre land, men vi har den samme kommando strukturen som land som er kommet i alvorlige vansker. Vi har problemer med rettsikkerheten, det er køer for offentlige tjenester og staten har pensjonsforpliktelser den ikke kan møte. Det er på tide å legge om kursen.

Det er flere strategier for hvordan den enkelte bør møte utfordringene fremover. En er å bruke all energi på sørge for seg selv og forberede seg på det som kommer. Flytte til et annet land. Kjøpe seg dyrkbar jord, gull og våpen. Jeg har sympati for denne strategien. En annen strategi er å engasjere seg for å prøve å snu utviklingen. Vi har bruk for de intellektuelle som driver ideologisk krigføring og opplysning, Vi har bruk for juristene som vender loven mot makten, og vi har brukt for aktivistene som markerer uenighet og er ulydige. For de som ønsker å endre utviklingen gjelder at man må finne sin plass utifra hva man finner mest nyttig og hva man kan leve med.

Advertisements

One thought on “Min alternative årstale 2014

  1. Du glemmer en viktig faktor: Hvordan lages nye penger i vårt samfunn ?. I følge østerisk kapitalteori burde pengene være varebasert. (gullstandard) Men slik er det ikke i det moderne samfunnet. Pengene er gjeldsbaserte. Bankene skaper nye (kontopenger) når lånekunder får nye lån. Det er ikke slik vi lærte på skolen at bankene låner ut penger som innskyterne har skutt inn. Bankene trenger ikke ha innskudd som tilsvarer utlånene.(100% deknigskrav). Dermed skapes nye penger ut av ingenting.
    Selvsagt kan bankene ikke låne ut ubegrenset. Kapitaldeknigskrav og lånekundens mulighet til å innfri lån, begrenser utlånsmengden. Når lånte penger i en bank brukes til å kjøpe varer fra selger som har konto i en annen bank, må penger overføres fra konto i kjøpers banken til konto i selgers bank. Slik kan en bank gå tom for penger, og gå konkurs. Som skjedde under finanskrisen i USA. Men dersom bankene øker utlånene i noenlund samme takt i forhold til hverandre, kan de motregne kravene mot hverandre. Det skjer gjennom et eget internt bankpengesystem (clearing). Slik skapes stadig nye penger i det private finanssystem.
    Dette gir økt etterspørsel etter varer og tjenester og økonomisk vekst. Men gjeld kan ikke bare vokse og vokse. Gjeld skal tilbakebetales – med renter. Før eller siden må gjeldsoppbyggingen stoppe opp. Da kommer tilbakeslaget. Det skjedde under under finanskrisen. Konkurser og tilbakebetaling av gjeld reduserte pengemengden og etterspøselen. Øknomisk krise med kraftig økning av arbeidsledigheten ble resultatet. Det som vi har vært vitne i flere store land etter 2008 er hvordan staten og statsbanken brukes for å redde finanssystemet.(privat pengelaging). Mens arbeidsledige ble kastet ut av hjemmene, sine brukte den amerikanske stat enorme summer på å redde bankene. Troubled Asset Relief Program (TARP) hadde utgifter på 700 billioner dollard. Sosialisme for de rike , kaptalisme for de fattige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s