Notat om pengepolitikken til FrP’s programkomite

Innledning
Finanskrisen hadde nettopp 5 års jubileum. Krisen vokser i omfang og krisen vil vedvare og utdypes til bank og pengevesenet blir reformert. Skadevirkningene for det norske folk er utålelige og den viktigste enkeltsaken ved valget i 2013 for folkets fremtid er utvilsomt en reform av bank og pengevesenet.

Skadevirkningene av ”pengerikelighet” har vært kjent i mange hundrede år. Romerriket gikk i oppløsning på 300 tallet under skadevirkningene av høy inflasjon. Pengeproduksjon for å finansiere Syvårskrigen og Napoleonskrigen førte til nød i Norge. Jappetiden og dotcom der alle fikk låne til alter friskt i minne.
I moderne tid har Ludvig von Mises og Friedrich von Hayek m.fl gjort grundig teoretisk arbeide med å forklare årsakssammenhengen mellom inflasjon og de tilbakevendende økonomiske krisene. Pengevesenet som årsaksfaktor er plausibelt; Det er normalt at enkelte bedrifter går overende. Men når tusenvis av virksomheter jorden over på tvers av bransjer kommer i vanskeligheter samtidig er pengevesenet en fellesfaktor.

Det er i dag tverrpolitisk enighet om dagens pengepolitiske regime. Men det finnes ingen forankring i Frp’s grunnplattform for statsmonopoler og planøkonomi. Økonomisk sentralstyring er dokumentert ubrukelig i 70 års eksperimenter i kommunistlandene. Sentralbanksystemet er en arv fra en fortid der sentralplanlegging var populært. Når skadevirkningene nå blir stadig mer alvorlige må Frp ta ansvar og skifte kurs. Pengeproduksjon og renter må i fremtiden overlates til markedet.

Litt teori
Dagens pengeregime er nokså likt jorden over. Alle nasjoner har sentralbanker, statlige nasjonale pengemonopoler, som koordinerer sin virksomhet i BIS (Bank og International Settlements). Statsmonopolene regulerer pengemengden ved å kjøpe aktiva (ofte statsobligasjoner) med penger laget ut av løse lufta. Denne delen av forvaltningen styrer også pengemengden og renten ved å auksjonere ut lån til nasjonale banker som igjen kan låne disse ut til privatpersoner og næringsliv med en forskriftsbestemt multiplikator (typisk 10-20). Dvs. når bankene låner 500.000 av Sentralbanken kan de låne ut 10.000.000 til sine kunder.

Hovedoppgaven for sentralbanen er å stille kreditt tilgjengelig for forvaltningen slik at statsutgiftene kan holdes høyere enn inntektene. Differansen dekkes av gjeld. Ved forfall innløses gjelden ved opptak av ny gjeld slik at statens konsum hele tiden kan holdes høyere enn det som drives inn med skatter og avgifter.
Underskuddene økes gjerne i nedgangstider i henhold til teorier om at folkets konsum bør øke når produksjonen synker. Sentralbankene kjøper gjerne opp aktiva til overpris for å redde folk og bedrifter fra konkurs. Disse inngrepene kalles motkonjunktur politikk.

Kjennetegn ved pengeregimet er at den statsdirigerte renten kronisk ligger under markedsrenten (den renten folk ville krevet for å låne ut penger) og at pengemengden kronisk stiger (de siste 15 årene har f.ex pengemengden 3 doblet seg hvilket tilsvarer ca 8% inflasjon hvilket forøvrig er omtrent det samme som før depresjonen på 30 tallet).

Den store pengeproduksjonen og lave renten gir alvorlige forstyrrelser i økonomien;
For det første «treffer» pengene økonomien et bestemt sted. En god del av banklånene treffer for eksempel boligmarkedet først. Prisene stiger derfor først og mest i dette markedet før pengene sprer seg ut i resten av økonomien. Effekten av dette er at prisene blir drevet opp i visse deler av økonomien og slutter å reflektere folkets reelle preferanser. Større økonomiske innsatsfaktorer blir kanalisert til sektorene med forhøyde priser på bekostning av andre sektorer. Pengepolitikken ødelegger næringslivets kapitalstruktur i forhold til folkets behov.

Sentralbankene manipulerer også rentene og setter dem lavere enn markedsrenten. I ett fritt marked overlater utlåner hovedstolen til lånetaker i låneperioden. Utlåner må derfor utsette sitt konsum til lånet tilbakebetales. For å tjene hovedstolen har utlåner produsert noe og disse varene er, sammen med andre varer, tilgjengelige for lånetaker å kjøpe.

Under dagens pengepolitiske regime lager bankene pengene ut av tynn luft og det finnes ingen varer lånetaker kan kjøpe. Dette betyr at innsatsfaktorene lånetaker hadde forutsatt var tilgjengelige ikke finnes og lånetakers prosjekt er således dømt til å mislykkes. Når denne praksis settes i storskala system er resultatet storskala kriser. Man kan mange steder bokstavelig talt se effekten i form av halvferdige forlatte bygninger. Det er et stort sløseri å avslutte halvferdige prosjekter. Investorer og entreprenører blir ruinert og arbeidere må skifte yrke.

Nødvendige reformer

  • Statens pengemonopol må opphøre. Sentralbanklovens pgr 14 om kronen som tvungent betalingsmiddel må fjernes og det må innføres fri konkurranse i fremstillingen av betalingsmidler. Konsekvensen av dette vil være at folket vil velge en fysisk vare som byttemiddel til erstatning for dagens penger som lages ut av tynn luft og som kun brukes fordi folket tvinges til det.
  • Bankene må pålegges å ha 100% innskudd for sine innskuddskontoer. Det vil si at bankene kun kan drive utlån av såkalte tidskontoer, kontoer med uttaksbegrensninger.

Effekten av reformene
Bankene
Effekten av dette vil bli at bankenes virksomhet med oppbevaring av penger og betalingsformidling blir skilt fra utlånsvirksomheten. ( Man kan sammenlikne dagens bankdrift med at bilutleie ble drevet av folks parkerte biler. «Banken» lover at bilen alltid er på plass men noen ganger er den jo utlånt. Andre ganger lover «banken» utlån av en bil også tar plutselig eieren seg en tur. I begge tilfeller blir det krise for kundene og da trår staten til for skattebetalernes regning og hjelper bankene. )
Prisene
Erfaringen viser at med et varebasert (gull, sølv) er prisene konstante eller svakt synkende. Folk kan spare til alderdommen i forvisning om at pengenes kjøpekraft holder seg stabil. Konstante lønninger gjør at behovet for kollektive lønnsoppgjør faller vekk. Det vil også bli slutt på bobler slik vi ser i for eksempel bolig og aksjemarkedet.
Næringslivet
Den viktigste effekten er at det blir slutt på den såkalte forretningssyklusen med omfattende feilinvesteringer under oppturene og smertefulle omstillinger under nedturene. Dersom en større del av verdensøkonomien forblir i inflasjonen vil vi nok merke effektene av de internasjonale krisene, på den andre siden vil vi nyte godt av store investeringer fra aktører som ønsker stabile økonomiske rammer.
En annen viktig effekt er at utvanningen av bedriftenes egenkapital opphører. Derved vil vårt nasjonale næringsliv blomstre i betydelig grad. Det vil også bli en betydelig endring av finansieringen av næringslivet vekk fra banklån i retning av personlig eie og investeringsselskaper. Dette vil ganske sikkert øke innovasjonen da beslutninger kan tas uten å ”spørre banken”.
FrP har tradisjon for å tale folkets sak og makten midt mot. Jeg håper FrP i denne umåtelig viktige saken kan finne tilbake til sine friske frihetlige røtter og gå inn for en opphevelse av sentralbankloven og avhending av makt til folket. Med krisen som bakteppe er tiden inne og man ser at for eksempel Republikanerne i USA nå seriøst diskuterer å legalisere sivile betalingsmidler.

Dersom programkomiteen ønsker ytterligere innspill i en hvilken som helst form stiller jeg gjerne opp.

Mvh
Thomas Kenworthy

Advertisements

Hva autoriserer grunnloven

Den amerikanske grunnloven ble ratifisert i 1789 og var et praktisk forsøk på å lage en stat basert på naturrettighetene forsvart i The Declaration of Independence .

Den norske grunnloven ble skrevet i 1814.Dersom man leser den norske og den amerikanske grunnloven i sammenheng vil man se at de er svært like i struktur og innhold. Lovene har den samme inndelingen i den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt som balanserer hverandre, valg til nasjonalforsamling som ble delt i odelsting og lagting, bruk av ed, krav til journalføring, riksrett m.m.  Den norske grunnloven er en kopi av den amerikanske tilpasset norske forhold. Enda et viktig fellestrekk ved våre grunnlover er bruken av lister. Betydningen av disse er forklart i Amendement 9&10:

Article [IX]The enumeration in the Constitution, of certain rights, shall not be construed to deny or disparage others retained by the people.

Article [X]The powers not delegated to the United States by the Constitution, nor prohibited by it to the States, are reserved to the States respectively, or to the people.

Rettigheter gitt staten i konstitusjonen skal ikke brukes til å krenke rettigheter gitt folket. Og rettigheter som ikke er gitt staten i konstitusjonen tilhører folket.

Jeg vil nå gå igjennom grunnloven og avklare hvilke rettigheter som ble gitt staten. Grunnlovens §75 spesifiserer stortingets makt og tilsvarer den amerikanske Seksjon 8 .

Ta opp gjeld (b)
Finanstilsyn (c)
Sette opp statsbudsjett (d)
Bevilge apanage (e)
Innsyn i forvaltningen (f)
Sivilombudsmann (l)
Tildele statsborgerskap (m)

De fleste av våre institusjoner og lover er hjemlet i §75a. §75a gir Stortinget rett til å lage lover. Men denne retten er en del av en liste og må derfor oppfattes begrenset. Hva som kan lovfestes finner jeg ikke eksplisitt spesifisert i grunnloven. Hjemmelen i §75a må forstås ut i fra lovteksten forøvrig og intensjonene bak den.

De må ivareta likhet for loven ”all men er equal” (privilegier er således lovstridige). Lover kan heller ikke krenke den enkeltes ”pursuit of happiness”  (lovregulering av rent personlige forhold som alkoholbruk er lovstridig). Det er spesifisert to institusjoner (finanstilsynet og sivilombudsmannen). Det kan derfor ikke være meningen at det skal opprettes nye institusjoner ved lov etter §75a. Lover etter §75a må derved forstås som forordninger vedrørende avtaler (kontraktsrett) og krenkelser (strafferett) og ikke dekreterer.

Ved gjennomlesning av grunnloven for øvrig finner jeg følgende institusjoner:

Kongen (§ 3)
Regjeringen (§ 12)
Statsministeren (§ 12)
Statssekretærer (§ 14)
Toll (§ 17)
Politi (§ 17)
Skatter & avgifter (§ 18)
Forvaltning av statlige eiendommer (§ 19)
Diplomati og konsulatvesen (§ 22)
Militæret (§ 25)
Riksrett (§ 86)
Høyesterett (§ 86)
Fengsel (§ 99)

Jeg vil nå kort skissere konsekvensene av dette. Jeg foregir ikke å være ekspert på hverken historie eller rettsvitenskap. Men jeg fastslår at pi er ca 3 og ikke 100 som mange ser ut til å tro.

Økonomiske konsekvenser av listene:

Rettigheter som ikke er gitt staten i grunnloven tilhører folket. Listen av institusjoner of forordninger ulovlig hjemlet i § 75a er lang:

Statsskoler, statsveier, statshelse, statspensjoner, statstrygder, statspenger osv. alle sammen ulovlige institusjoner.

Grunnloven gir anledning til told, men ikke subsidier, konsesjoner, næringsprivilegier og statsmonopoler.

I tilegg til listene er forbudet mot inngrep i økonomien er eksplisitt lovstridig etter grunnlovens § 101 (forbyr inngrep i næringsfriheten) og implistitt lovstridig i § 96 (påbyr dom etter lov) som umuliggjør statlig næringsdrift siden økonomisk virksomhet i sin natur er usikker og derfor umulig å lovfeste.

En del reguleringer av næringslivet, som arbeidsmiljøloven og ferieloven kunne isolert, hjemles av § 75a men torpederes av § 101 og også av grunnlovens ånd om å finne lykken på egenhånd.

Private konsekvenser av listene.
«The Declaration of Independence» slår fast at hvert menneske er gitt retten til sitt eget liv. Denne rett kan ikke krenkes av loven som må omhandle sosiale forhold som krenkelser og avtaler. Lover som har som formål å beskytte folk mot seg selv (sukker, røyk, alkohol, narkotika, solarium, rullebrett) er således lovstridige.

Hobbyer og interesser innenfor idrett og kultur tilhører også folket.

Statens omfang er blitt så omfattende at ingen har oversikt. Men det er åpenbart at størstedelen av virksomheten er lovstridig. En detaljert gjennomgang av lovligheten av de ulike lover og institusjoner må tas opp i den offentlige debatt. Dersom det er tvil om makt tilhører staten eller folket er grunnlovens ånd at tvilen må komme folket til gode.

Grunnloven lest og kommentert

Det er vanlig å lese bibelen på julaften så hvorfor ikke lese grunnloven på nasjonaldagen? Grunnloven ble  skrevet i 1814. Nordmenn var lei av krig, skatter og overgrep. Tydelig inspirert av den amerikanske grunnloven og tenkere som Montesquieu og Locke laget de en revolusjonær grunnlov for å begrense statsmakten. Strukturen i loven er en klar inndeling i den utøvende (kongen & regjeringen) , den lovgivende (stortinget) og den dømmende makt.

§ 2. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

Dette er en selvfølge i dag, men det var det ikke i 1814.

 § 12.       Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.

Kongen utnevner regjeringen. Grunnloven foreskriver ikke parlamentarisme, den ble grunnlovsstridig innført i 1884.

§ 14.       Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres Forretninger udenfor Statsraadet. 

Statsekretærer er grunnlovsfestet.

§ 18.       Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.

Det er et skille mellom den lovgivende makt, stortinget og den utøvende makt kongen. Stortinget vedtar skatter og kongen krever dem inn.

§ 20.       Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.

Kongen er en siste ankeinstans for den dømmende makt.

§  21.       Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.

Embedsmennene skal sverge troskap til konstitusjonen.

§ 22.       Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning.

Kongen kan avskjedige regjeringen.

§ 25.       Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.       Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Stortinget må samtykke til bruk av militær makt og makten må ikke settes under fremmed kommando. ( Veldig interessant dette! )

§ 28.       Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, fattede Beslutning. Dog kunne egentlige militære Kommando-Sager i saadan Udstrækning, som Kongen bestemmer, undtages fra Behandling i Statsraad.

Embetsutnevnelser skal opp i statsråd. Det samme gjelder viktige saker.

§ 30.       I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte, indføres i en egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med de militære Kommando-Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte.       Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til med Frimodighed at sige sin Mening, hvilken Kongen er forbunden at høre. Men det er denne forbeholdt at fatte Beslutning efter sit eget Omdømme.       Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.

Regjeringen er lovforpliktet til å følge konstitusjonen.

§ 31.       Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kommando-Sager kontrasigneres Beslutningerne af den, som har foredraget Sagerne, men ellers af Statsministeren eller, om han ikke har været tilstede, af det første af Statsraadets tilstedeværende Medlemmer.

Beslutninger skal kontrasigneres. Det betyr at blandt annet embetsutnevnelser ( § 28 ) skal kontrasigneres for å være gyldige.

§ 54.       Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle være tilendebragte inden September Maaneds Udgang.

Det er stortingsvalg i september hvert 4 år.

§ 62.       De Tjenestemænd, der ere ansatte ved Statsraadets Kontorer, Statssekretærerne og de politiske Raadgivere dog undtagne, kunne ikke vælges til Repræsentanter. Det samme gjælder Høiesterets Medlemmer, og Tjenestemænd, der ere ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet.       Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærerne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde deres Embeder, og de politiske Raadgivere ved Statsraadets Kontorer kunne ikke møde paa Storthinget, saalænge de indehave deres Stillinger.

Den utøvende og dømmende makt skilles nøye fra den lovgivende makt. Enkeltpersoner får ikke ha dobbeltroller.

§ 74.       Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.       Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at møde i Storthinget og lige med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stemme, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, forsaavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sager, som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt det af Storthinget maatte tilstedes.

Den utøvende og den dømmende makt skilles.

§ 75.       Det tilkommer Storthinget:

a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31te December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes;

b. at aabne Laan paa Rigets Kredit;

c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen;

d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer;

e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kongelige Families Apanage, som dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme;

f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og alle offentlige Indberetninger og Papirer;

g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, som Kongen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede Magter;

h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Statssager, Kongen og den kongelige Familie undtagen; dog gjælder denne Undtagelse ikke for de kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde Embeder;

i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og deri gjøre de Forandringer, det finder fornødne;

k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar, for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne, samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente;

l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov, at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger;

m. at naturalisere Fremmede.

Her spesifiseres myndighet. Denne opplistingen av oppgaver innebærer samtidig en begrensning av statens suverenitet i det stortinget ikke skal gjøre noe annet enn det som står opp-listet.

a) Man noterer at den utøvende makt ikke har rett til å pålegge skatter og avgifter.

b) Den utøvende makt kan ikke ta opp lån. ( Jeg skulle gjerne ha lov-forbudt statlig låneopptak)

c) Dette er sentralbanken. ( Jeg skulle gjerne skilt pengevesenet ut av statsmakten ) 

d) Den bevilgende og den utøvende makt er skilt.

g) Den utøvende makt kan inngå forbund og traktater.

i) Jeg undres på hvordan revisjonen av lønns og pensjonslistene foregår nå som disse listene inneholder mange, mange hundret tusen mennesker?

(l) Sivilombusammannen er lovfestet

m) Stortinget tildeler statsborgerskap.

§ 76.       Enhver Lov skal først foreslaaes paa Storthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad.       Efter at Forslaget der er antaget, skal ny Deliberation finde Sted i Storthinget, som enten bifalder eller forkaster det. I sidste Tilfælde skal Forslaget, med de af Storthinget tilføiede Anmerkninger, på ny tages i Overveielse af Storthinget, som enten henlægger Forslaget eller antager det med de nævnte Anmerkninger.       Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det mindste, tre Dage hengaa.

Man skal tenke seg grundig om før man lager lover.

§ 78.       Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov.       Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Storthinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutningen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede Storthing forelægges Kongen.

Den utøvende makt har vetorett mot lover.

§ 79.       Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved mindst to mellemliggende Storthing, uden at afvigende Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første til den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven fattet, og den da forelægges Kongen, med Begjæring, at Hans Majestæt ikke vil negte en Lovbeslutning sin Sanktion, som Storthinget efter det modneste Overlæg anser for gavnlig, saa vorder den Lov, om end Kongens Sanktion ikke paafølger inden Storthinget adskilles.

Den utøvende makts vetorett kan overtstyres om den lovgivende makt står standhaftig på sitt.

§ 82.       Regjeringen skal meddele Storthinget alle de Oplysninger, der ere nødvendige for Behandlingen af de Sager, den fremlægger. Intet Medlem af Statsraadet maa fremlægge urigtige eller vildledende Oplysninger for Storthinget eller dets Organer.

Den utøvende makt kan ikke holde holde tilbake opplysninger for den lovgivende makt.

§ 86.       Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for strafbart eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt deres konstitutionelle Pligter.       De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten.       Dommere i Rigsretten ere 6 Medlemmer valgte af Storthinget og de 5 efter Embedsalder ældste, fast udnævnte Medlemmer af Høiesteret, deriblandt Høiesterets Formand. Storthinget vælger Medlemmerne og Stedfortrædere for 6 Aar. Et Medlem af Statsraadet eller Storthinget kan ikke vælges til Medlem af Rigsretten. I Rigsretten har Høiesterets Formand Forsædet.       Den der har taget Sæde i Rigsretten som valgt af Storthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, for hvilken han er valgt, udløber før Rigsrettens Behandling af Sagen er tilendebragt. Heller ikke en Høiesteretsdommer, som er Medlem af Rigsretten, udtræder af Retten, selvom han fratræder som Medlem af Høiesteret.

Regjeringen, høyesterett og stortingets medlemmer kan bli stilt for riksrett.

§ 93.       For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.       Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

Staten kan avgi suverentitet på særskilt begrensede områder.

§ 96.       Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.§ § 97.       Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.

Alt som ikke er forbud ved lov er tillatt. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

§ 99.       Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Vedkommende den Fængslede til Ansvar.

Bruk av varetektsfengsel er nøye regulert.

§ 100.       Ytringsfrihed bør finde Sted.       Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.       Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.       Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.       Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Ytringsfriheten er lovfestet i grunnloven og står således over andre hensyn.

§ 101.       Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.

Reguleringer av næringslivet er forbudt. Det gjelder Laissez faire i økonomien.

§ 102.       Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Husransakelser er forbudt, untatt ved mistanker om kriminalitet.

§ 105.       Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

Ekspropriasjon er lovlig.  ( Dette skulle jeg gjerne ha fjernet. )

§ 110.       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.       Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.

Dette er en moderne (=sosialistisk tillegg) men i praksis betyr det at det er forbud å folk ut av arbeidsmarkedet (tiltak mot såkalt sosial dumping)

§ 110c.       Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.       Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.

Dette er også en moderne bestemmelse, men det innebærer bl.a. at «The international convention on Human Rights» gjelder i Norge.

§ 112.       Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.       En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.

Grunnlovens ånd er å sette statsmakten under lovbestemt kontroll. Endringer i strid med skillet mellom utøvende, lovgivende eller dømmende makt eller utvidelser av statens suverenitet over det sivile liv er forbudt.

Loven er her http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#map0

Hvorfor legalisere prostitusjon?

Alle eier sin egen kropp og kan gjør hva de vil med den innkludert å selge sex. Der slutter egentlig diskusjonen.

Men det fantasiske med frihet er også at det «fungerer» best.

-Kriminalisering av ulike næringer finansierer krimininelle mafiaer, narkotika, alkohol og gambling er andre eksempler. Denne finansieringen setter mafiaene i stand til å
utøve annen kriminalitet også.

-Bekjempelsen av prostitusjon, smugling, gambling, pirat taxier, svart arbeide etc. etc. er kostbar og trekker ressurser fra bekjempelse av reel kriminalitet (voldtekt, ran, tyveri, svindel..)

-Kriminaliseringen av prostitusjon gjør de prostituerte rettsløse. Dersom de blir overfalt, ranet ikke får betaling o.l. kan de ikke henvende seg til politiet. Forbud mot bordeller fører til kummerlige og farlige arbeidsforhold på gaten. Det er også vansklig å bli forfulgt av politiet for å gjøre jobben sin.

-Jeg tror ikke legalisering av prostitusjon vil øke omfanget vesentlig. Kjøp av slike tjenester er aktuelt for en nokså bestemt andel av befolkningen.

-Det finnes enkelte f.ex funksjonshemmede som aldri kan få et normalt sexual liv. Det er trist også for disse å nekte dem denne muligheten.

The manifesto of liberty

A specter is haunting the world – the specter of liberty. The ruling elite of bureaucrats, politicians, unions, academics and the media have entered a holy alliance to exorcise this specter. Who have not been decried as selfish by its opponents in power? Have you not heard that free markets are to blame for our economic problems? Two things result from this fact:
I. Liberty is already acknowledged by the establishment to be a power itself.
II. It is high time that the friends of liberty openly, in the face of the whole world published their views, their aims, their tendencies, and met this nursery tale of specter of liberty with a manifesto of the aims of the movement itself.

The enlightenment broke down the guild system and released enormous productive forces, the industrial revolution. Within a few generations life changed from bottomless misery to relative ease for large parts of the population.

Advanced methods of production and trade made the connection between effort and result more difficult to see. People with different abilities acquire wealth differently. Manipulation of the banks and currencies caused regular crises and alienation. Some men started to take wealth for granted and thought they did not get their fair share. They thought there were flaws in liberty that needed to be fixed. Slowly the view on business changed from an institution creating wealth and jobs to a threat that needed to be controlled and expropriated.

The government was the entity to redistribute wealth and fix the economy. All kinds of bureaus were created to take care of people, cradle to grave. Guilds were created to protect labor and business. Politicians, eager to please, took up debt. Liberty was steadily reduced and business struggled under the pressure of regulations, taxation and inflation. The growing government was a loss to everyone but the electorate was bought with election pork.  Wars were waged to ensure national unity and to distract attention away from the everyday problems.

Enough is enough! We have had enough of crises, wars and intrusions in our lives. We demand a limited government!

You say that a limited government is no rules and anarchy. But defending life, property rights and enforcement of contracts is a big intervention in society.

You say that natural resources will be exploited and nature destroyed. But nothing is better taking care of than private property.

You say that people need to be stimulated to produce. But people will produce to seek their own happiness.

You say that workers will be exploited. But production is to the advantage of everyone.

You say that people will rise up in revolutions. But planning the lives of others makes people angry whereas voluntary cooperation makes the best relations.

You say the majority is supporting the system. But many are bought with money taken out of our pockets and no majority has the right to rule other people.

The only tasks of the government are the protection of life, property, freedom of association and freedom of speech. All other activity on part of the government shall be forbidden by default. This means the complete withdrawal of the government from the economic, religious, philanthropic and cultural spheres of society.

Based on the experience of centuries of worldwide abuses on behalf of the government the limits of the sovereignty of the governments should be made unambiguously clear and made law by the constitution. In the government there should be a clear distinction between the executive, legislative and judicial processes. The life and property of each individual shall be protected by courts. The life of each individual is sovereign any conceived “greater good””.

The following is pretty generally applicable to all countries. The idea is not giving the devil a finger, closing the door and throwing away the key for the expansion of the government.

1. All property and all resources shall be owned by civil society.
2. Taxation shall be forbidden by default. Exception shall be approved by courts and be time limited.
3. The exchange of goods and services shall be controlled by the enforcement of property rights and contracts only.
4. The labor markets shall be free with no restrictions of labor contracts.
5. The abolition of all guilds. Anyone is free to enter any occupation.
6. There shall be no limitation in trade, immigration or emigration.
7. The rule of conduct in foreign policy shall be as little political connections as possible.
8. Wars shall only be declared in self defense against aggressors with the case proven in court. War shall never be declared by the executive power only.
9. The government shall be explicitly forbidden to create money, run banks and take up debt.
10. The government shall be explicitly forbidden run or control institutions of education.
11. The government shall be explicitly forbidden run or control institutions of media.

12. The government shall be explicitly forbidden to involve in agriculture, transport, post and energy.

13. Blank-check appropriations to shall be explicitly forbidden.
14. Blank-check legislation shall be forbidden. There shall be no bureaus creating directives, enforcing them and interpreting them rather the lawmaking, law enforcement and law interpretation shall be done in the proper institutions.
15. The government is explicitly forbidden to own companies.
16. There shall be no state religion. There shall be freedom of religion and beliefs also in practicing.
17. The freedom of speech shall be limited only by threats and intimidation.
18. Conscription is forbidden.
19. Prostitution is legal as any other service, drugs are legal as any other commodity, and homosexuality is legal as any other way of living together.

20. There state shall not interfere with languages.

The transition to liberty should be carefully planned to make it economic tenable and as just as possibly, Leading politicians and bureaucrats should be prevented having leading positions or shares in the new enterprises or ownership in the privatized property.
*
Let Us Now Try Liberty
Human beings are rational animals with all that is necessary for them to accomplish our destinies. We are provided a social form as well as a human form. And these social organs of persons are so constituted that they will develop themselves harmoniously in the clean air of liberty.

Away, then, with quacks and organizers!
Away with their rings, chains, hooks, and pincers!
Away with their artificial systems!
Away with the whims of governmental administrators, their socialized projects, their centralization, their tariffs, their government schools, their state religions, their free credit, their bank monopolies, their regulations, their restrictions, their equalization by taxation, and their pious moralizations!

And now that the legislators and do-gooders have so futilely inflicted so many systems upon society, may they finally end where they should have begun: May they reject all systems, and try liberty; Because liberty is the only solution for a happy life and a harmonious society.

• The manifest from this point is an almost direct transcript of “The Law” by Bastiat.

Frihetens Manifest

Ett spøkelse hjemsøker jorden. Frihetens spøkelse. Den herskende elite av byråkrater, politikere, fagforeninger, akademikere og media har gått sammen for å drive ut dette spøkelset. Hvem har ikke blitt kalt for egoistiske? Hvem har ikke hørt at frie markeder har skylden for de økonomiske problemene? Disse kjennegjerninger har to konsekvenser:

1. Frihet er allerede anerkjent av makteliten å være en kraft å regne med.

2. Det er på tide at tilhenger av frihet åpent, for hele verden, tilkjennegir hva som er deres syn og mål og møter denne håningen av frihet med et manifest som klargjør bevegelsens mål.

Opplysningstidens ideer om frihet brøt ned stendersamfunnet og enorme sovende produktive krefter ble brakt til live i den industrielle revolusjon. I løpet av få generasjoner endret livet seg bra bunnløs elendighet til relativ overflod for brede lag av befolkningen.

Med arbeidsdeling og spesialisering ble sammenhengen mellom innsats og resultat vanskeligere å se. Mennesker med ulik bakgrunn og ulike egenskaper får ulik formue og inntekt. Manipuleringen av bank og pengesystemet lagde sykliske kriser og uro. Noen tok velstanden for gitt og mente de ikke fikk sin del. De mente var feil med frihet som måtte fikses. Langsomt endret synet på næringslivet seg fra å være institusjon som sørget for velstand og arbeide til en trussel som måtte kontrolleres og eksproprieres.

Organisasjonen som skulle omfordele velstand og reparere økonomien var staten. Alle slags etater ble opprettet for å passe på alle fra krybben til graven. Laug ble opprettet for å beskytte bedrifter og arbeidere. Politikerne tok opp gjeld for å kjøpe stemmer med valgflesk. Friheten ble stadig redusert og forretningslivet forvitret under presset av reguleringer, skatter og inflasjon. Kriger ble ført for å sikre nasjonal samling og lede oppmerksomheten vekk fra de daglige problemene.

Nok er nok! Vi har fått nok av økonomiske kriser, kriger og inngrep i våre privatliv. Vi krever en avgrensning av statens suverenitet. Vi krever en begrenset stat!

Du sier at en begrenset stat er anarki. Men beskyttelse av liv og eiendom og håndheving av avtaler er et stort inngrep i samfunnet.

Du sier at naturressurser vil bli overutnyttet og naturen ødelagt. Men ingen ting blir tatt bedre vare på enn privat eiendom.

Du sier at folk må stimuleres for å produsere. Men søken etter lykken er en arbeidskrevende kreativ prosess.

Du sier at arbeiderne vil bli utnyttet. Men produksjonen kommer alle til gode.

Du sier at folk vil gjøre opprør. Men planlegging av andres liv skaper sinne, mens frivillig samarbeid skaper de beste mellommenneskelige relasjoner.

Du sier at det er flertall for systemet. Men mange er kjøpt med penger tatt ut av våre lommer og intet flertall har råderett over et individ.

Statens eneste legitime oppgaver er beskyttelse liv, eiendom, organisasjonsfriheten og ytringsfriheten.  All annen statlig aktivitet skal være forbudt ved lov. Dette vil si at staten trekker seg helt ut av de økonomiske, religiøse, filantropiske og kulturelle sfærer av samfunnet.

Basert på århundrers erfaring med statlige overgrep kloden rundt må grensene for statens suverenitet være meget tydelig og gjort til lov gjennom grunnloven. Det skal være et klart skille mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Alle lover og statlige institusjoners rettmessighet skal regelmessig revurderes. Hvert enkelt menneskes liv og eiendom skal være beskyttet av egne domstoler og aldri være underordnet noen ”fellesnytte”.

Det følgende gjelder for de fleste land med grunnideen å ikke gi fanden noen lillefinger og låse døra og kaste nøkkelen for ny statlig ekspansjon:

  1. All eiendom og alle ressurser skal være eiet av det sivile samfunn.
  2. Skattelegging skal være forbudt i normaltilfellene. Unntak skal være rettslig godkjent og tidsbegrenset.
  3. Omsetting av varer og tjenester skal kun reguleres av eiendomsrett og kontraktsfrihet.
  4. Arbeidsmarkedet skal være fritt uten reguleringer av arbeidsavtalene.
  5. Alle laug skal avvikles. Enhver har rett til å uttøve et hvilket som helst yrke.
  6. Det skal ikke være noen begrensninger i handel, immigrasjon eller emigrasjon.
  7. Prinsippet for utenrikspolitikken skal være frihandel og så lite politiske forbindelser som mulig.
  8. Krig skal kun bli erklært i selvforsvar. Berettigelsen av krig skal bevises i en domstol. Krig skal aldri bli startet av den utøvende makt alene.
  9. Staten skal eksplisitt bli forbudt å lage penger, administrere banker og ta opp gjeld.
  10. Staten skal eksplisitt bli forbudt å administrere eller kontrollere utdanningsinstitusjoner.
  11. Staten skal eksplisitt blir forbudt å administrere eller kontrollere media.
  12. Staten skal eksplisitt blir forbudt å involvere seg i transport, landbruk, post og energi.
  13. Økonomiske rammetildelinger til den utøvende makt er forbudt.
  14. Byråkratiet skal aldri gis fullmakt til å lage, tolke og håndheve regelverk. Rammefullmakter for lovgivning og domsavsigelser er forbudt og skal alltid gjøres av de lovbestemte institusjoner.
  15. Staten skal aldri eie selskaper.
  16. Det er religionsfrihet. Det skal være religionsfrihet og meningsfrihet også i utøvelse.
  17. Det skal være ytringsfrihet kun begrenset av skremsler og trusler.
  18. Verneplikt er forbudt.
  19. Prostitusjon er tillatt som andre tjenester, narkotika er tillatt som andre produkter, homoseksualitet er tillatt som andre måter å leve sammen.
  20. Staten skal aldri bestemme språk.

Overgangen til frihet må bli nøye planlagt for å gjøre de så rettferdig og økonomisk fornuftig som mulig. Basert på tidligere erfaring må ledende politikere og byråkrater bli forhindret i å få ledende posisjoner eller andeler i de nye sivile institusjonene og selskapene.

La oss nå prøve frihet!

Mennesker er fantastiske skapninger født med alt de trenger for å leve og søke lykken. De sosiale egenskapene hos mennesker er slik laget at samfunnet vil utvikle seg harmonisk i den friske luft av frihet.

Vekk med kvakksalvere og organisatorer!

Vekk med stengsler, lenker, snarer og køller

Vekk med deres kunstige systemer.

Vekk med innfallene til de statlige organisatorene, deres sosialistiske prosjekter, deres sentralisering, deres avgifter, deres statsskoler, deres statsreligioner, deres billige lån, deres bankmonopoler, deres restriksjoner, deres omfordeling og moralisme.

Og nå som lovgiverne og smågudene uten resultater har presset så mange systemer på samfunnet må de slutte der de skulle ha startet: Måtte de avvise alle systemer og forsøke frihet for frihet er den eneste løsningen for et lykkelig liv og et harmonisk samfunn.

Predictions for 2012 and further on

2012 will overall be a continuation of the years since the economic crises erupted in 2008. The sovereign debt situation is similar to the situation around 1908 and 1930. You only have to read history to predict what will happen.

The low interest rate is causing massive capital dislocations and we will see the economy declining with increasing speed. With declining economies business will close down which in turn will cause bank failures, unemployment and even more strain on the government’s finances. This in turn will cause social unrest as people lose their jobs and the government is unable to meet expectations for outlays.

The unrest will be met with one more rounds of interventions of the kind that caused the problems in the first place; The unemployment will be met with subsidies, customs, trade restrictions, stricter labor laws, public employment schemes and debasement of currencies. This again will increase tension among nations.

The parliaments will face very tough choices reducing public expenses.  This in combination with increasingly violent unrest will raise demand for strong leadership and we will see a trend towards more authoritarian governments if not dictatorships.

We will see more rounds of quantitative easing (euphemism for money printing) to save the currencies, the banks and public finances. The end of paper money is closing in, increasingly authoritative measures will be necessary to save the paper being worthless.

To sum up we will see declining standards of living, increasing domestic and international tensions, reduced liberty and a tendency towards dictatorships. I think this tendency will continue for some years to come.

To look at little further within the time frame of 3-5 years  I  think there is hope for a global revival of liberty and economic prosperity;

Socialism as a political system lost its popularity with the fall of the Berlin Wall. Everybody saw that it did not work nobody wants’ it back. Since then the world has been fascist, a middle of the road no principles political system. The governments are continuously trying to please well organized vocal powerful minorities sending the bill to everyone through numerous taxes and deficit spending. Bureaucracy and regulations have steadily been growing.

Now the time for fascism is beginning to run out. Just as the wall fell when people understood that socialism didn’t work I think fascism will fall as it is dawning that it don’t work either. Then there will be a case for liberty and I hope and believe we will see a number of countries making constitutionally limited governments.

The world is on the tip of the edge. There is currently a nasty drive towards dictatorships, decline and the dark ages. The final outcome depends on people standing up for liberty.